til top

Filmen om Nykirke

Jeg visste jo faktisk ikke hvordan rosenkål vokste før jeg dyrket det.

Vi har jo ikke bakgrunn noen av oss i det her. Det er jo litt tilfeldig at vi havnet oppi det her.

Selv om jeg hadde veldig lyst til å dyrke. Men vi så jo for oss en kjøkkenhage og 10 høner. Det ble litt større.

Veldig annerledes liv. Det var hektisk før. Ikke det at det ikke er mindre hektisk nå, men livet var liksom skrudd sammen litt annerledes. Jeg jobbet i rus og psykiatri og hadde en liten leilighet i byen. Jeg hadde også en kjempeliten leilighet i Oslo, så da ble det Vestfold. Men da tenkte jeg også at jeg ikke har lyst på en liten leilighet i Tønsberg så dukket det her opp.

Og så ble det et kjempeforfallent hus på Nykirke i stedet.

Ja! 

Nykirke er jo ... Det har slått oss hvor sammenknytta det er. Når det flytter inn nye så kommer de på dørene med blomster og ønsker de velkommen. Ja det var veldig hyggelig.

Det har jeg aldri opplevd før noe sted. Så Nykirke slår meg som en veldig fin bygd.

Det som er veldig fint med Nykirke er at det er sentrumsnært til Oslo. Vi bruker under en time til Oslo.  Kan bare hoppe rett opp på motorveien med bilen så er du i byen med en gang. Borrevannet er jo like i nærheten. Skogen. Masse strender. Det er kjempe i nærheten av alt; by, bygd, strand, skjærgård.

Vi driver jo andelslandbruk. Der kjøper familier seg inn. Vi er vel ca. 80 familier nå. Og de betaler da en sum i begynnelsen av året, inn i produksjonen og kan da gå og høste sine egne varer året gjennom.

Så her ha vi squash, agurk, melon, sylteagurk, gresskar og alt mulig.

De bygger hytter over alt. Så nå har de en hytte her borte som er inngjerda og med en liten terrasse og stakittgjerde.

Mye av ønsket med å drive med det her har jo vært å være selvforsynt på mat eller på grønnsaker da. Så det er mye av motivasjonen og driven, og det er fantastisk å gå å plukke sin egen mat rett utenfor døra.