Nytt år, nye muligheter!

Nina Bø forteller:
Hva ønsker du deg til jul? Det er et spørsmål vi både har stilt og fått i det siste. Men vet du hva du ønsker deg av det nye året? Jeg tar meg en tur inn til byen og snakker med hortenserne om 2019.


Det er bare dager igjen til jul, og jeg spaserer langs Mellom Keisemark inn til byen for å ta tempen på stemninga. Skoene knirker idet de treffer det hvite underlaget. Gatene, hustakene og fortauene er dekket av snø. Jeg går forbi takskjegg innrammet med lyslenker, og lurer på om hortenserne er klare for å snakke om det nye året før det gamle er over og julematen er fortært. Men først må jeg ha meg en kaffe.

 

 

Før jeg kommer så langt møter jeg en dame som går like sakte som meg på det glatte underlaget. Hun er pakket inn i lilla Arcteryx jakke, og har perleøredobber som så vidt titter fram under det sorte pannebåndet. Jeg stopper henne og spør om hva hun tenker om det nye året. Hun smiler litt tankefullt, og presenterer seg som Gerd Synnøve Larsen. Aller mest gleder hun seg til å feire jul i datterens nye hus. 2019 føles ennå litt lenge til, sier hun. Det er jo ikke før til neste år! Men etter å ha tenkt seg litt om, er det noe hun ser fram til mer enn noe annet. Det er å ta fram sykkelen igjen. Hun er imponert over sykkelveiene i Horten. Det er ingen steder sykkelen ikke kommer fram. Langs kyststien, eller helt til Borre om hun vil. Vi smiler ved tanken på sykkelveier og lysere dager, begge to. I hvert fall tenker jeg at det er det Gerd Synnøve også tenker på, når vi står der begge to og smiler til hverandre. Men så må hun visst videre, og jeg kommer til å tenke på kaffen jeg har lovet meg.

 

 

Inne på Traktern sitter to tenåringsjenter i en rød sofa på et bord ovenfor mitt. Begge har langt, slett hår og midtskill. Buksene slutter langt oppå leggen, og sokkene er lave. Jeg lurer på om de ikke fryser, men i stedet går jeg bort og spør dem om hva de gleder seg til i 2019. De ser på hverandre før de nærmest svarer i munnen på hverandre; «Verven!». 2019 blir deres fjerde år, og de har allerede billetter. Vilde Jentoft Gjerken og Elise Sandtorv er fjorten år gamle. Aller mest er de glade i å gå på kafé. Som i dag. Men det er andre ting de også ser fram til i det nye året. Vilde skal ha oppvisninger i dans, både ballett og jazz. Elise skal spille fotball for Borre i Dana-cupen. Og til neste år kommer en ny versjon av «Løvenes Konge» på kino, spilt inn av ekte mennesker. Den skal de se begge to. Men så har de ikke tid til å sitte der lenger, og vi sier ha det før jeg rekker å spørre om de kalde leggene deres.

 


Noen som også har tatt en pause fra kulda er Filip på snart to år, og foreldrene Elisabeth og Morten Semb. Jeg skulle bare titte inn i en kafé jeg ikke har gått inn i før, og der sitter de i en sjarmerende sofa av den eldre sorten. Filip løper entusiastisk mellom foreldrenes bord og en haug med leker på motsatt side av rommet. Hele kafeen har han gjort om til sin lekeplass. Når jeg spør hva de gleder seg til i det nye året svarer de sommer-Horten med nye Rørestrand som har blitt så bra og barnevennlig. Og barnetoget 16. mai med de gamle brannbilene. Men aller først ser de frem til at skiløypene åpner. I skogen ved Laskenlia, og på Golfbanen. De ønsker meg velkommen til byen sin som de er glad i, og jeg blir glad av å høre om kjærligheten de viser overfor byen de bor i.

 


Når vi har gått hvert til vårt blir jeg gående og tenke over hva det er som binder oss sammen som samfunn, og hva som gjør oss glade i det. For er det en ting jeg har merket meg ved Horten, så er det at folk er glade i byen sin. Det er en kjærlighet jeg tror det er viktig å minne hverandre på. Tenk bare på hvor mange som hver dag bidrar til at samfunnet er som det er. Gjennom foreldre som engasjerer seg i barnas aktiviteter. Gjennom lærere som sikrer en god start til livene deres. Gjennom frivilligheten til alle vaffelstekerne, kaffekokere, fotballtrenere og besøksvenner. Et samfunn fullt av villige hender og romslige hjerter som vi ikke kunne vært foruten. Som gjør et arbeid fordi de mener det er viktig. Fordi det har en egen verdi.

 


Ved inngangen til et nytt år har jeg et nyttårsønske: At vi sammen gjør Horten til et varmt og godt sted å være. At vi tar vare på kjærligheten til byen, og hvert eneste menneske som bor i den. Det synes jeg er en fin ting å ta med seg inn i det nye året. Tenk bare på alle mulighetene det nye året rommer!

Tilbake
Hva skjer ?