til top

Filmen om Holtandalen

Jeg fant ut fort at her vil jeg dø.

Jeg studerte på Høyskolen i Telemark i Porsgrunn mens du studerte I Sandefjord. Og vi bodde i Sandefjord, men på grunn av jobbmuligheter så ble det naturlig for oss å flytte hit. Aleksander fikk jobb på Rygge. Jeg er opprinnelig fra Skoppum og fra området og jeg savnet jo også å bo her. Så ville han til Horten. Og vi angrer ikke.

 

Skolen og barnehagen ligger 800 meter sørover herfra og så er skolen og barnehagene helt inntil hverandre, de grenser til hverandre så det er veldig enkelt å levere og hente til og fra jobb. Det gjør jo også den hverdagskabalen litt lettere.

 

VI bruker mye av ettermiddagene og helgene på tur ute. Spesielt opp mot Knudsrød for det er jo bare å gå rett over veien og én km. Spesielt høst og vår er mye skogen brukt. Om sommeren går vi jo bare fem min nedover mot sjøen og da er vi jo på stranda. Reverompa, Løvøya, Karljohansvern, Rørestrand. Det er jo kort vei til alle steder egentlig.

 

Vi valgte å flytte til den gata her fordi det var en blindvei og barnevennlig og kort vei til det meste. Og da de begynte i barnehagen så ble vi jo kjent med de som står bak oss her.

 

Hallo! Later du som om du er sjenert liksom? Du som aldri er det. Det her er Madeleen og Øystein og det er da svigerforeldrene til vår eldste sønn. Det er jo sånn vi ble kjent. Så de har blitt vår utvidede familie.

 

Jeg trives ekstremt godt i Horten. Det er Vestfolds kuleste by og har en helt egen puls kan du si. Med kulturlivet og ikke minst hvis du er litt militærhistorisk interessert som jeg er så er jo det helt kanon med Karljohansvern og historien som ligger der da.

Vi hadde en deal om at hvis jeg ikke trivdes her etter ett år så skulle vi prøve å flytte til Bergen ett år. Det gjorde vi aldri for jeg fant fort ut at her vil jeg dø.